Hvordan skal bærekraftsmålene måles?

Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål, som danner en helhetlig arbeidsplan for bærekraftig utvikling i verden. Bærekraftsmålene tar for seg en rekke globale utfordringer som fattigdom, utdanning, helse, klimaendringer, ulikhet og miljøødeleggelser. Alle FNs 193 medlemsland vedtok målene i 2015, og de skal være oppfylt innen 2030. For at vi skal vite om målene er nådd eller ikke i 2030 har FN utviklet et globalt indikatorrammeverk.

Det globale indikatorrammeverket

FN har utviklet totalt 244 indikatorer fordelt på bærekraftsmålene og delmålene, som skal bidra til å måle framgang. Ifølge Store Norske Leksikon brukes indikatorer til «å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte».[1] En indikator brukes altså til å gjøre komplekse fenomen mer målbare og kvantifiserbare. FN har også valgt å bruke indikatorer for å måle i hvilken grad bærekraftsmålene blir nådd. Indikatorene skal gi innblikk i hva som faktisk måles og hva som regnes som måloppnåelse av et delmål.

Det globale indikatorsystemet som FN har utviklet er svært komplekst og under kontinuerlig utvikling. Internasjonalt jobbes det for å produsere internasjonale standarder for hvordan man skal rapportere på indikatorene. I land over hele verden jobbes det med å produsere relevant data, og å utvikle gode nasjonale systemer for å måle bærekraftsmålene.

Hvordan fungerer indikatorsystemet?

For å bedre forstå hvordan indikatorene fungerer, kan vi se nærmere på et bestemt bærekraftsmål.

Ta for eksempel bærekraftsmål 4 (god utdanning). Dette målet handler om å sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning, og fremme muligheter for livslang læring for alle.

Målet er fordelt på 7 delmål, og for å måle framgang på delmålene har det blitt utviklet totalt 12 indikatorer. La oss ta en nærmere titt på dette.

[1] Store Norske Leksikon (2020), https://snl.no/indikator_-_sam...

Ikon 4 CMYK

Delmål 4.1 lyder som følgende:

«Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte»

Så kommer det viktige spørsmålet – hvordan skal dette måles?

Det er her indikatorene kommer inn i bildet.

FN har utviklet to indikatorer for delmål 4.1. Den første indikatoren (indikator 4.1.1) etterspør hvor mange barn og ungdom som har oppnådd grunnleggende kompetanse i lesing og regning ved utgangen av grunnskolen, basert på kjønn. Den andre indikatoren (indikator 4.1.2) etterspør hvor mange som har fullført grunnskole og videregående opplæring, også basert på kjønn. Med andre ord vil delmål 4.1 kunne fortelle oss noe om hvor mange gutter og jenter som kan lese og regne som et resultat av skolegang, samt hvor mange som har fullført skolegangen. Fra delmål 4.1 har «et relevant og reelt læringsutbytte» blitt tolket til å handle om lese- og regneferdigheter. Slik bidrar indikatorene til å forenkle og konkretisere bærekraftsmålene. På den måten kan vi faktisk si noe om i hvilken grad nålene er nådd, når 2030 kommer.

Se her for en oversikt over FNs globale indikatorrammeverk, fordelt på delmålene.

Gjør indikatorene det for enkelt?

Selv om indikatorene bidrar til å gjøre bærekraftsmålene mer konkrete og målbare, er det samtidig noen utfordringer knyttet til denne forenklingen. En ulempe med forenklinger er at målet i sin helhet ikke fanges opp godt nok.

Ta eksempelet overfor, medbærekraftsmål 4 (god utdanning).

Indikatorene til delmål 4.1 sier noe om hvor mange jenter og gutter som kan lese og regne og hvor mange som har fullført skolegang. Men indikatorene forteller oss ikke nødvendigvis om skolegangen var «gratis» eller «likeverdig», sånn det står i delmål 4.1. Videre forteller indikatorene oss om læringsutbytte knyttet til lesing og regning, men sier for eksempel ingenting om skriveferdigheter, eller andre ferdigheter som kan indikere at opplæringen har vært av «høy kvalitet». Dermed kan man si at systemet for indikatorene bidrar til en «over-forenkling», ettersom indikatorene ikke dekker alle aspektene av delmål 4.1.

Forskningsrådet peker på en annen utfordring knyttet til indikatorene – ikke alle indikatorene har internasjonalt etablerte metoder og standarder.[1] Det vil si at rapportering på indikatorene kan variere stort fra land til land. Det er også stor kvalitetsforskjell i dataen som brukes, fordi ikke alle land har samme forutsetninger for å levere kvalitetssikret datamateriale på alle indikatorene. Disse utfordringene vil dermed skape usikkerhet knyttet til resultatene og måloppnåelse av bærekraftsmålene.

Selv om indikatorsystemet har sine feil og mangler, så er det allikevel et nødvendig verktøy for å måle framgang på bærekraftsmålene. FN har utviklet et oversiktlig kart, for å følge utviklingen av målene – se her. På nettsiden kan man også se om utviklingen knyttet til ulike indikatorer for hvert enkelt mål er i tråd med nødvendig utvikling for å oppnå målet innen 2030.

[1] Se Indikatorrapporten fra Forskningsrådet (2019), https://www.forskningsradet.no...

Pexels fauxels 3184418